Ragnar Arntzens hjemmesider

Voksenpedagogikk og didaktikk i norsk som andrespråk

fra en utøvende lærers synspunkt.

v/Marit Heggland

Peda/paidos = gutt/barn

Agogos = den som følger barnet (gutten) til akademiet slik at han kunne lære= tilrettelegger

Andras = mann/menneske

Andragog= den som følger mannen (den voksne) til lærestedet

 Pedagogikkbegrepet er egentlig et begrep med flere betydninger.

1. Selve den pedagogiske praksis eller utøvelsen av håndverket
2. Læren om undervisning og læring og om de regler og prinsipper
3.  som gjelder for pedagogisk virksomhet.
4. Pedagogikk som vitenskap og forskningsfelt

Definisjon

Pedagogikk er læren om det å planlegge og legge til rette for læring,

samt utvikling og forskning innenfor pedagogisk arbeid.

 Voksenopplæringsloven definerer voksne som

 ”voksne med praksis fra arbeids- og samfunnsliv”.

 Didaktikk 

Didaktikk er kjernen i pedagogikken

-          betyr undervisningslære

-          grunnleggende spørsmål: hva, hvordan, hvorfor

-          Hvilke mål er viktige?

-          Hva skal innholdet bestå av?

-          Hvilke metoder er naturlig å benytte?

-          Hva ble resultatet – ble målet nådd?

-          Hvorfor var alle valgene viktige og hensiktsmessige?

Hvorfor-spørsmålet knytter refleksjonen vår opp mot etiske og moralske forhold.

Det finnes mange pedagogiske og didaktiske tradisjoner. Hvordan disse grupperes,

henger sammen med ulike måter å forstå virkeligheten på

- ulike måter å vektlegge enkelte sider ved disse tradisjonene på.

Vi kan med andre ord si at ulike måter å gruppere teoretiske tradisjoner på bunner i

valg og preferanser knyttet til grunnleggende verdier hos dem som presenterer de ulike

grupperingene.

Tradisjonene er tuftet på ulike grunnsyn:

menneskesynet, samfunnssynet, kunnskapssynet og/eller læringssynet.

Disse henger sammen på ulike måter.

 Menneskesyn

 -          Er mennesket fritt eller ufritt?

-          Er mennesket aktivt eller passivt?

 -          Er mennesket først og fremst et individ, eller er det et sosialt vesen?

 -          Er mennesket i utgangspunktet godt eller ondt?

 -          Er mennesket primært et subjekt eller et objekt?

Teorier om mennesket: (McGregor, 1960) 

Teorien fungerer som en selvoppfyllende profeti!

Samfunnssyn

 -          Er samfunnet menneskeskapt eller bare styrt av mennesker?

-          Er samfunnet et produkt først og fremst av individer

eller av grupper av individers virksomhet?

 -          Er samfunnet bare ondt, eller er det også godt?

-          Hvilken funksjon og rolle har samfunnet?

1.        Er samfunnet et fengsel hvor mennesket ikke har påvirkningsmulighet

        – hvor mennesket ikke skaper den sosiale virkelighet (samfunnet)?

2.        Er samfunnet et dukketeater hvor dukkene (menneskene) spreller i enden av usynlige tråder,

       og hvor andre har kontrollen over trådene og dukkene?

3.        Er samfunnet et teater hvor rollene spilles med deltakelse av rolleinnehaverne,

       og hvor rolleinnehaverne selv bestemmer en del, men andre regissører også finnes

                   og gir rollene innhold?

 Disse tankene kan være klargjørende og synliggjøre den enkeltes samfunnssyn.

 Kunnskapssyn

 -          Er kunnskapen universell (gyldig over alt) eller er den kontekstavhengig

       (gyldig kun i bestemte situasjoner eller blant bestemte grupper av mennesker) på arbeidsplassen?

-          Skal kunnskap bare formidles, eller skal den bare erfares?

     -          Er det noen som eier kunnskapen mer enn andre?

-          Kan og bør kunnskapen etterprøves eller er den upåvirkelig over tid?

 Læringssyn

 -          Lærer mennesket på bakgrunn av tidligere erfaringer?

 -          Lærer mennesket bare gjennom handling?

-          Skjer læring bare i samspill med andre mennesker?

 -          Lærer mennesket bare ved at andre formidler kunnskap?

 -          Lærer mennesket gjennom hele livet?

 -          Lærer mennesket bare gjennom imitasjon?

 Læring

 Voksne lærer ikke på en annen måte enn barn og unge, men siden gruppenes forutsetninger er ulike,

forutsetter voksenopplæringsloven en opplæringssituasjon som er spesielt tilpasset voksnes interesser

og behov. Livssituasjonen til voksne er annerledes; innholdet må imøtekomme interesser og behov hos voksne.

1. Voksne er mest motivert for læring som har sammenheng med deres livssituasjon.

2. Voksne lærer lettere dersom de kan være aktive og påvirke sin egen læringsprosess.

3. Voksne har innsikt og erfaringer som læringen må ta utgangspunkt i og bygge på.

4. Erfaringen er en viktig del av læreprosessen.

5. Voksne lærer lettere når teori og praksis ikke er atskilt, men blir kombinert i læringsprosessen.

Lærerrollen

Den opplæringsansvarlige som

-          motivator

-          tilrettelegger

-          veileder

Veiledning

Definisjon:

Veiledning er en pedagogisk og relasjonell prosess med oppdagelse og læring,

vekst og utvikling som mål og der den lærende er i fokus.

Veiledning krever:

-          respekt

-          empati

-          åpenhet

-          kunnskap

Viktig å stille de rette spørsmålene;

de som får veisøkeren til å finne det svaret som er best (for veisøkeren).

Rådgiving:

En rådgiver er som ordet tilsier en person som gir råd!

Rådgiving innebærer noen farer:

-          rådet kan skape forventning hos søkeren

-          rådet kan skape forventninger hos den som gir rådet

-          rådet kan være basert på feil premisser

-          rådet kan føre til ansvarsfraskrivelse

-          rådgiving kan være bygget på paternalistisk holdning

Vær bevisst på når du gir råd og hva du vil oppnå med det!!!!

Hjelperrollen:

Det er deilig å kunne hjelpe og det er godt å bli hjulpet!

Hjelperollen utvikles gjennom

-          ønske om å kunne lette den andres byrde

-          ubevisst forhold til sin egen rolle som konsulent

-          lite tro på den andres unike evne til å finne egne løsninger

-          ønsket om å være flyktningenes/utlendingenes gode venn

-          dårlig tid

-          ønsket om å unngå konflikter

men :

hjelperollen kan skape

-          avhengighet

-          uselvstendighet

-          takknemlighetsgjeld

-          store forventninger

-          feil oppfatning av et offentlig system

-          en samhandlingssituasjon der deltakeren blir et objek

Den didaktiske relasjonsmodellen

-          en helhetlig planleggingsmodell

Kan hjelpe oss til å:

-          sikre god og tilpasset progresjon

-          anvende mange og tilpassede læremidler

-          utnytte tiden læringsmessig effektivt

-          støtte deltakerne i læringsprosessen

-          sikre at de oppgavene deltakerne stilles overfor er målrettede

-          hjelpe deltakerne med å se sammenhengen i oppbygningen av kunnskape

Rammefaktorer:

-          tid

-          undervisningsrom

-          læremidler

-          lærerkompetanse

-          kobling til praksis

-          gruppestørrelse

-          kultur

Læreforutsetninger:

-          Hva kan deltakerne fra før?

-          Hva vil være helt nytt?

-          Hva er deltakerne interessert i?

-          Hva slags arbeidsmåter har de erfaring med?

-          Har deltakerne spesielle ressurser eller problemer i forhold til opplæringen?

-          Hvilke forventninger har deltakerne til opplæringen?

Mål:

Læringsmålene bør være mest mulig presise og konkrete.

Eksempler på ulike mål:

Ferdighetsmål: Deltakerne skal kunne bruke riktig ordstilling i helsetninger både muntlig og 

                         skriftlig.

Kunnskapsmål: Deltakerne skal kunne reglene for ordstilling i helsetninger.

Holdningsmål: Deltakerne skal vise respekt for de øvrige deltakerne i gruppa, uansett 

                         nasjonalitet, språk, hudfarge, etnisitet osv.

Innhold:

-          må henge sammen med læringsmålene i læreplaner, fagplaner, rammeplaner, opplæringsplaner osv.

-          progresjon og sammenheng må være fornuftig

-          viktig å prioritere

-          balanse mellom ulike typer kompetanse;

operativ kompetanse ( å kunne bruke det man lærer)

metodekompetanse (evnen til å analysere og forstå)

samarbeidskompetanse (evne til å utnytte kunnskaper i samarbeid med andre)

-          Hva er viktigst? Helhet eller spesialisering?

Arbeidsmåter:

Det er viktig å legge til rette for arbeidsmåter som gir deltakerne mulighet til å være aktive og bearbeide den teorien som formidles.

Vi må også ta stilling til  følgende problemstillinger:

-          Hvilke forutsetninger/erfaringer har deltakerne med ulike arbeidsmåter?

-          Hvilke hjelpemidler har vi til rådighet?

-          Hva slags deltakermedvirkning tar jeg sikte på?

-          Hvordan skal jeg behandle kontroversielle tema?

-          Hvilke tidsrammer har jeg til rådighet?

-          Hva slags erfaring har jeg som kursholder med de ulike arbeids- og undervisningsformene?

-          Hva slags plass kan opplevelser få i min undervisning?

Vurdering

Opplæringen vurderes i lys av de mål som er satt.

Sluttvurdering er det vanligste.

Prosessvurdering:

-          stimulere faglig og personlig utvikling

-          gi tilbakemelding og oppfølging i forhold til arbeidsprosess og resultat

-          virke motiverende og veiledende i fortsatt arbeid

-          forbedre lærerens undervisning og opplæring og tilpasse den til deltakernes behov

Grunnleggende spørsmål:

-          Hva skal vi vurdere?

-          Hvordan skal vi vurdere?

-          Hvem skal vi vurdere?

-          Hvorfor vurderer vi?

-         Hvem skal ha tilgang til resultatene

Undervisningsprinsipper

M – Motivasjon og/eller motivering
A – Aktivisering/aktivitet
K - Konkretisering
V - Variasjon
I  - Individualisering

S - Samarbeid

E - Evaluering

Motivasjon/motivering

Motivasjon er det som forårsaker aktivitet av et eller annet slag hos oss mennesker.

Graden av motivasjon blir med andre ord knyttet til engasjement og interesse.

Den interessen som motiverer en person kan ha en indre eller ytre dimensjon:

        og aktiviteten (for eksempel deltakelse i voksenopplæringen)

        holdes ved like på grunn av interesse for innholdet, lærestoffet

        eller de læringsaktivitetene som foregår.

       (deltakelse i voksenopplæringen) holdes ved like fordi

       deltakeren først og fremst ser utsikten til å oppnå belønning

   (høyere lønn) eller et mål som kanskje er saken uvedkommende.

Aktivisering

Aktivisering dreier seg om fokus på arbeidsmåter og hvordan deltakerne skal

arbeide for å lære det som er målet for opplæringen. Vi kan for eksempel snakke om

 individuelt arbeid eller gruppearbeid, og valg av organisering må henge sammen med formålet.

Vi kan f. eks. tenke oss at opplæringen legger vekt på å

Konkretisering

Konkretisering er fokus på ulike læringskilder som en representasjon

av virkeligheten og har som siktmål å hjelpe kursdeltakerens læring ved å

vise ulike konkrete eksempler på fenomener, temaer, begreper, ideer etc. for eksempel:

       demonstrasjoner, forsøk og dramatiseringer

       prosjektarbeid, ekskursjoner etc.

Variasjon

Variasjon innebærer egentlig fokus på motivasjon/motivering

og peker på betydningen av

       motivasjon, interesse og fravær av tapersituasjoner

       for eksempel forskjellig tempo, forelesning, gruppearbeid,

       individuelt arbeid, ekskursjoner osv.

–          er kursdeltakerne med på å bestemme

– er de deltakere eller mottakere?

Individualisering

Tar utgangspunkt i at kursdeltakerne har ulike forutsetninger.

Med ulike forutsetninger tenker vi gjerne på erfaringer, kunnskap,

kompetanse, evner og anlegg. På bakgrunn av disse forholdene kan

den kursansvarlige strukturere og organisere opplæringen i forhold til blant annet dette:

                 med sikte på maksimal utvikling og læring.

Individualisering blir ofte koblet sammen med begrepet differensiering som innebærer mye av det samme.

Samarbeid

Samarbeidsprinsippet innebærer fokus på samhandling

Ut fra et læringsteoretisk synspunkt kan vi se på samarbeid som et uttrykk for

aktivitet blant mennesker, og i vid betydning betyr dette kommunikasjon

- ofte som språklig samhandling mellom mennesker i sosiale situasjoner.

Språket blir slik sett et redskap for læring og et uttrykk for læringsaktivitet.

Evaluering ( og vurdering)

        eller opplæring, avluttende deltakerbevis og lignende)

Evaluering som prinsipp har ulike funksjoner:

       som for eksempel arbeidsgiver – kan også fungere som motivasjon

       med behov for eventuell redigering og satsing videre

       – kan virke motiverende eller demotiverende

       revidering av opplæringen.

Evalueringen kan likevel ta ulike former:

       forutsetninger og muligheter.

       eller større gruppers resultater.

       de krav eller mål som er satt på forhånd – i lære-/studie-/rammeplaner og lignende.

Litteraturliste:

Vilt og uhemmet har jeg brukt følgende fagbøker, forfattere og forelesere for å koke sammen min egen versjon av dette temaet:

Studieheftene til studiet i voksenpedagogikk ved Vox, Oslo, 2003

Heftene er utarbeidet ved Høgskolen i Telemark

Halvor Nordskog og Odd Popperud: Modul 1 – Sentrale emner i voksenpedagogikk:

NKI-Forlaget, 2000, ISBN 82-562-5023-2

Geir Halland: Modul 2 – Planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring:

NKI-Forlaget, 2000, ISBN 82-562-5024-0

Geir Halland: Modul 3 – Observasjon, veiledning og kommunikasjon,

NKI-Forlaget, 2000. ISBN 82-562-5027-9

Glenn-Egil Torgersen: Modul 4 - IKT som pedagogisk hjelpemiddel og IKT i Fjernundervisning,

NKI-Forlaget, 2000, ISBN 82-562-5026-7

Relevante og/eller interessante Internettadresser:

 http://www.vox.no/

 http://www.vofo.no/cv

 http://www.unikom.uit.no/studiene/voksenpedagogikk/voksenped2.htm

 http://www.statsvoks.no/voksen/ind_voks.htm

 ttp://www.usit.uio.no/velkomstcd/Docs/organisasjon/sthb/uv/pfi/studieplaner/evu / voksenpedagogikk-kurs.html

 http://www.kvasir.sol.no/c/edu/adult/