Ragnar Arntzens hjemmesider

Henrik Ibsen: Et dukkehjem

På ibsen.net finner du masse interessant stoff om Et dukkehjem (fakta, anmeldelser av førsteutgaven og førsteoppførelsen, artikler om dramaet). Du finner også flere elektroniske versjoner av dramaet.

Om "Et dukkehjem", hentet fra "Henrik Ibsen - 100 år etter", words2you 2006

Et dukkehjem ”slo ned som en bombe i samtidslivet… det felte dødsdom over den vanlege samfunnsmoralen”, skrev Halvdan Koht som opplevde det voldsomme oppstyret som skjedde da det kom ut i 1879. Boken solgte mer enn noe drama tidligere hadde solgt, og nå fikk Henrik Ibsen sitt internasjonale gjennombrudd. Med dette dramaet skaper han også en ny form for teater, det såkalte titteskapsteater og den retrospektive teknikk, og det er en teaterform som Ibsen bevarer gjennom alle sine følgende stykker.

            Nora og Torvald Helmer lever i et tilsynelatende lykkelig ekteskap sammen med sine tre barn. Alt er bare fryd og gammen, for ikke bare er det midt i søte juletid, men på nyåret blir Torvald Helmer banksjef, og da er det slutt på alle pengebekymringer. Tenk så vidunderlig! Nora får besøk av en gammel venninne, Kristine Linde, som har hatt det vanskelig i mange år, og som nå håper Nora gjennom Helmer kan skaffe henne jobb i banken. Det ordner seg, men på bekostning av en tidligere ansatt, sakfører Krogstad. Sakfører Krogstad har imidlertid langt tilbake i tid hjulpet familien Helmer med et lån, dvs Nora tok opp lånet og måtte signere falskt i sin fars navn fordi kvinner på denne tiden ikke kunne ta opp lån uten sin manns samtykke. Lånet betalte en livsnødvendig reise til syden for den meget syke Torvald Helmer. Det stod om livet, men det visste bare Nora. Nora gjorde altså noe ulovlig for å redde sin manns liv. Men hvis offentligheten får vite at banksjefens kone har signert falskt på et gjeldsbrev, vil Helmer kunne miste stillingen som banksjef.

Noras handling kan betraktes fra to sider: Nora selv mener å ha handlet ut fra kjærlighet, mens Krogstad prøver å opplyse henne om sakens juridiske sider. Men kjærligheten er da viktigere enn det juridiske, mener Nora, og det tror hun Helmer vil mene også, hvis han får vite om saken i sin fulle bredde. Helmer får vite om gjeldsbrevet gjennom et brev fra Krogstad der han truer med å offentliggjøre saken. Så viser det seg at Helmer setter det juridiske, seg selv, sin ære og sin egen posisjon i samfunnet høyere enn Noras kjærlighetshandling. Det dukker opp et nytt brev fra Krogstad der han trekker tilbake sine trusler, og Helmer er frelst. Men kun juridisk. For gjennom denne prosessen har Nora lært en lekse om sin mann og det samfunnet hun lever i, som gjør at hun må bryte ut av ekteskapet og tenke gjennom alt på nytt. Ingenting av det hun har trodd på, har gyldighet. Hun må oppdra seg selv fra bunnen av, til å bli et fritt, selvstendig menneske.

Det virket forferdelig provoserende i samtiden, at det var flere ting i siste akt som kunne ha reddet ekteskapet mellom Nora og Torvald Helmer, men Ibsen valgte å la Nora gå. De fleste i samtiden mente jo at ekteskapet var hellig, ja de mente vel stort sett det samme som Helmer om ekteskapet, hustruens plikter, religion og samfunnsmoral, og kan man tenke seg noe verre enn å gjøre en så ”edel og rettroende skikkelse” som Helmer til skurk! Helmer var jo selve bildet på den gode, velmenende og solide gjennomsnittsborger.

Når Nora forlater ektemann og deres tre barn, skyldes det selvsagt at hun er dypt skuffet over sin manns reaksjoner, hans selvopptatthet (når det kommer til stykke er ikke Helmer noe mindre egoist enn Peer Gynt) og hans manglende kjærlighet. Helmer er så opptatt av egen karriere og sosiale anseelse at kjærligheten til et annet menneske bare blir en liten sak. Nora derimot har nesten ikke hatt annet enn livet i ekteskapet å leve for. Men ekteskap er ikke bare en privat affære, det er også en sosial institusjon. Når Nora går, gjør hun også opprør mot ekteskapet som sosial institusjon. Nora kan ikke leve i noe som helst ekteskap i et samfunn der hennes mest idealistiske handling er forbrytersk.

Kanskje kan man ikke leve som et helt og fritt menneske uten at man også forholder seg til samfunnet og verden utenfor hjemmet? Ingenting av det Nora har lært, stemmer med det hun nå har erfart. Derfor må hun bygge sitt liv opp på nytt, og hun har ingen ting å støtte seg til: ”Ingen religion, ingen moral, ingen pliktfølelse”, som Helmer slenger mot Nora i siste akt. Noras handling var en dødsdom over datidens kvinneundertrykkende samfunnsmoral.

Et dukkehjem dreier seg ikke om kvinnens frigjøring, men menneskets frigjøring

Ovenstående er et sitat fra Ibsen selv, og det har provosert mange, for det virker så åpenbart at det dreier seg om kvinnens stilling i ekteskapet, og om at mannens dominerende stilling må brytes. Det er jo Nora som har sannheten på sin side, og hun er da Ibsens talerør? For å se hva Ibsen kan ha ment med dette, prøver vi å lese Et dukkehjem i Torvalds perspektiv.

Torvald er ikke noe troll. Han er glad i sin kone og sine barn, han overøser Nora med smiger og koseord, og han er stolt over å ha en så vakker og deilig kone og vil gjerne vise henne frem for andre. Han bruker mye tid på å akkompagnere og instruere henne i tarantellaen. Kanskje kan det virke litt nedlatende å kalle Nora for ekorn og lerkefugl, men det ser jo ut til at Nora stortrives med det? Noras liv har bare vært en lek og en dans på roser, og det er Torvald som arbeider for å skaffe penger til dette bekymringsløse livet til Nora. Han er oppriktig og forferdelig lei seg når Nora går, og han er innstilt på å forandre seg for å redde ekteskapet.

Kanskje er Torvald Helmer vel så mye et offer for den patriarkalske familieorden som Nora? Kanskje var det enda vanskeligere for mannen å bli et fritt, selvstendig menneske enn for kvinnen? Dersom mannen ville gjøre karriere i det borgerlige samfunn, måtte han underordne seg de verdier og strenge konvensjoner som rådet i samfunnet. Ekstra tungt hviler dette kravet på de som er satt til å forvalte samfunnets lover og regler, nemlig juristene. Og Torvald Helmer er advokat. Problemet med Torvald Helmer er ikke at han er ond, men at han så til de grader har tilpasset seg de rådende konvensjoner at han har mistet sitt eget særpreg, undertrykt sine umiddelbare følelser og innerste tanker.

Når Nora angriper Helmer, finner ikke Helmer andre svar enn de samfunnet har innpodet i ham. Helmer har egentlig ingen egne meninger. Han har mistet seg selv i den sosiale streben, og kanskje er han mer en dukke enn Nora, for Helmer reagerer og svarer helt mekanisk i overensstemmelse med de sosialt aksepterte meningene. Han blir derfor helt utydelig som menneske, og dermed også ute av stand til virkelig å se og verdsette et annet menneske. Han ser bare mennesker i forhold til sosiale roller og posisjoner, og ikke mennesker av kjøtt og blod, med meninger og lidenskaper. Han er blitt blind som menneske for å gjøre karriere som borger. Det blir fatalt når Nora krever det vidunderligste: at han skal elske henne fordi hun har brutt mot samfunnets lover, noe som vil true hans sosiale posisjon og kanskje frata ham en stilling han har jobbet og slitt for i mange år. Han skal ikke ofre seg bare for å redde Nora, han skal risikere sin sosiale prestisje for å redde kjærligheten mellom ham og Nora. Det vil si, det er seg selv han må redde, sin egen frihet og selvstendighet som menneske, for Nora har allerede startet sin frigjøringsprosess.

Hva skjer med Helmer etter at Nora har gått? Fastholder han drømmen om det vidunderligste? Må han gi opp sin sosiale karriere og slutte som bankdirektør for å bli et sant menneske? Og hva med de tre barna som Helmer nå blir sittende alene igjen med? Hvilken betydning vil de få for Helmers nye liv?